Sist fredag feiret Elisabeth og jeg fem års bryllupsdag og at det er femten år siden vi ble kjærester! Det er kult å tenke på. Men enda større er opplevelsen av å bli en familie. På under ett år har vi gått fra å leve i urban tosomhet til å bli entusiastiske hundeeiere, og 25. januar 2010 ble vi stolte foreldre til to nydelige jenter; Hermine og Mathea.
Da er det kanskje på sin plass med litt refleksjon og store ord, men det er egentlig ikke nødvendig. Nå handler det om å nyte øyeblikket. Venner med mer familieerfaring enn oss forteller at denne tida går altfor fort, og jeg akter for en gang skyld å få med meg hva som skjer i nuet.
Men et par tanker kan man jo gjøre seg allikevel. Da vi flyttet fra Smalgangen på Grønland til Markveien på Grunerløkka, så hadde vi selvsagt barn med i framtidslikningen, men vi hadde ikke drømt om at vi skulle få hund og to barn på så kort tid.
Teddy brakte mye “love in our life”. Og det var kanskje derfor at Elisabeth ble gravid bare noen uker etter at vi fikk Teddy – uansett er det et sammentreff han får mye av æren for.
Å oppdra en liten valp er mye jobb og har gitt oss mye verdifull erfaring. Det er ikke få paralleller mellom små hunder og små barn. Men ingenting hadde forberedt oss på tvillinger. Det er ikke noe man planlegger.
Mange sa at det kom til å bli veldig tøft og utfordrende og alt det der. Men vi vet ikke bedre enn at sånn som det er for oss, er det å få barn. Bare fantastisk flott og stas.
Nå er jeg riktignok enda hjemme med barna sammen med Elisabeth og vi har snille besteforeldre som bytter på å bo sammen med oss, så vi får mye hjelp. Men neste uke lunter jeg tilbake på jobb og skal spre permisjonen min over en lengre deltidsperiode istedet for å ta ut alt med en gang. Håper jeg får til å tilpasse jobbinga både med tanke på familien og med tanke på mine kolleger.
Jeg har i hvert mange gode grunner til å komme meg tidlig hjem fra jobb på ettermiddagen.

PS: denne bloggen ble startet for mange år siden, men har ligget litt brakk mens jeg blogget for Secondbrain prosjektet mitt. Jeg tenkte å ta opp tråden igjen nå som jeg har blitt pappa (første gangen jeg skriver det !) slik at jeg får dokumentert alle de små øyeblikkene og skriblet ned en og annen tanke. Jeg skriver for meg selv og har ingen redaksjonell plan eller plakat.
Filed under: A Day in the Life